Bredde vs elite

De aller fleste håndballklubber drives som ideelle foreninger. Det innebærer at det ikke finnes kommersielle interesse inne i bildet i den forstand at det ikke er noen eiere som skal ha ut et overskudd på investeringen sin. Klubben vil normalt være en selveiende organisasjon der alle inntekter skal gå med til å dekke de kostnader som oppstår i forbindelse med at klubben gjør det den skal gjøre i henhold til sin formålsparagraf. Ettersom det å skaffe inntekter ofte er en flaskehals så er det viktig dels å bruke pengene så fornuftig som råd og dels å få så mye som mulig gjort uten å pådra seg kostnader, det vil normalt si at man i stor utstrekning satser på frivillig og ulønnet innsats fra medlemmer og interesserte. Dugnadsinnsats, rett og slett.

Ettersom klubben skal gi et tilbud til så mange som mulig som vil spille håndball vil det alltid oppstå prioriterings utfordringer. Den klassiske utfordringen ligger i å prioritere mellom bredde og topp. Er det for eksempel riktig at inntektene som engasjerte foreldre skaffer gjennom vaffelsalg og lotterier skal gå til høye trenerlønninger for toppsjiktet i stedet for til bedre utstyr og halltimer for de yngste?

Skille ut elitehåndballen i en egen virksomhet

Hele tiden vil det dukke opp slike dilemmaer og det vil aldri være mulig å gjøre alle til lags. Elitesatsningen vil ofte oppfatte breddesatsningen som en klamp om foten. For å kunne komme utenom dette dilemma er det ikke uvanlig at elitesatsningen skilles ut i en egen klubb som utelukkende jobber for toppsjiktet. Slik ble det for eksempel gjort i Haslum da man i 1999 skilte ut elitesatsningen i Haslum IL Håndball i det som ble hetende Haslum Håndballklubb. En eliteklubb som sin relativt korte historikk til tross kan skilte med en rekke seriegull.

Å ha en egen eliteklubb byr på mange fordeler. I første rekke slipper man problematikken rundt dette med bredde kontra topp. Det er elite det skal satses på og alle inntekter skal gå med til å styrke laget og øke dets forutsetninger til å prestere bra i serier både hjemme og ute. En slik organisering stiller til dels nye krav til de som skal lede klubben. Det rekker ikke lenger bare å ha et brennende engasjement for håndballen, man må også kjenne håndballen som «bransje». For det å drive eliteidrett i en egen virksomhet er som hvilken som helst annen forretningsvirksomhet. Klarer man ikke å skaffe inntekter som dekker kostnadene så går man rett og slett konkurs.

Talentjakten er viktig

Man må ha et bredt og relevant nettverk som setter en i stand til å knytte de rette kontaktene og tegne de gunstigste avtalene. Ikke minst er det viktig å ha folk som har blikk for å identifisere talenter som er grunnlaget for enhver suksess i håndballverdenen. Det er de som klarer i spotte talentene tidlig og som makter å gi de et godt tilbud slik at de kan utvikle seg spillemessig og forblir i klubben så lenge som mulig, som lykkes i det lange løp. Å legge langsiktige strategier er derfor viktig for enhver klubbledelse på dette nivået.