Håndballklubbens mange kostnader

Rent intuitivt tenker man at håndball ikke er en kostbar sport. Og det er det jo heller ikke for den enkelte spiller. For i motsetning til veldig mye annet som ungdom driver med i dag så er håndball en sport som ikke krever en masse utstyr. Man trenger en drakt, et par egnede sko, en ball, noen å spille sammen med og en bane. Det er stort sett det. OK, hansker om du er keeper. Det kan da vel ikke være så dyrt? Og det er en av de mange gode sidene ved denne sporten, det at den i prinsippet er åpne for alle som har lyst til å prøve seg. Det finnes ingen økonomiske barrièrer slik det ofte gjør i andre mer utstyrspregede idretter som for eksempel ridning, slalåm, motorsport og nå etter hvert også langrenn.

Billig sport med høye kostnader

At håndball ikke krever store økonomiske ressurser hos de enkelte spillerne betyr imidlertid ikke at det er billig å drive en håndballklubb. Å stille utstyr til disposisjon for spillerne er ikke forbundet med så store kostnader. Verre er det å stille treningslokaler til disposisjon. Det er i dag ingen billig affære for det å eie og drive en håndballhall krever mye. Mye mer enn de aller fleste klubber klarer å stable på bena. Derfor leier de fleste klubber seg inn i en eksisterende idrettshall der det er tilrettelagt for håndball. Det betyr leiekostnader og tøff konkurranse om å få seg til dels attraktive tider.

Videre skal trenere engasjeres og det er ikke lenger slik at det er en forelder eller to som trener de yngste klassene. I dag har få foreldre tid til dette. Dessuten så stiller man i dag ofte så strenge krav til trenerne at det stort sett bare er folk med utdannelse innen området som kommer på tale. Ambisjonene er store i dag også helt ned i de yngste årsklassene. Utdannede trenere koster penger og utgjør en betydelig utgiftspost for alle håndballklubber.

Riktig kostbart blir det for de klubbene som ansetter ikke bare trenere på heltid, men også spillere på heltid. Det er det all klubber gjør i dag for å kunne hevde seg i konkurransen. Spillere som vil nå langt kan ikke bare spille på fritiden. De må underlegge seg et trenings- og kampregime som krever hele dagen deres. Så da må de ha lønn. Det får flere konsekvenser. Dels det at det er de klubbene som betaler best som får de beste spillerne og dels at klubbene må skaffe seg inntekter langt utover det de kunne klare seg med før de tok steget inn i de profesjonelles verden.

For det er ikke bare snakk om å betale spillerne lønn og andre kostnader som følger med ansettelsesforholdet. Ofte er det jo slik at man rett og slett betaler spillerens nåværende klubb for å kunne ta over ham eller henne. Og da er det snakk om betydelige beløp som virkelig kan tære på klubbkasse. På den annen side innebærer dette prinsippet et betydelig inntekstpotensial for den klubben som selger.