Sponsorene vil ha synlighet

Ambisjonen for alle håndballag er naturligvis å kvalifisere seg til spill i eliteserien som er det øverste nivået innen norsk håndball. Normalt går serien under navnet eliteserien, men dens offisielle navn skifter med hvem det til enhver tid er som er sponsor. I mange år het den Postenserien, så het den Gildeserien og i dag er det offisielle navnet Grundigserien etter den tyske elektronikkprodusenten som har vært hovedsponsor de siste par årene. I denne serien konkurrerer landets tolv beste dame- og herrelag om seriemesterskapet og konkurransen om å komme dit er tøff. Klubber som ikke kvalifiserer til å spille på nivå 1 deles inn 1. og 2. divisjon. Utover dette er det etablert egne serier for ungdomslagene. Bringserien og Lerøyserien er viktige arenaer for unge spillere med ambisjoner om å nå langt innen sporten.

Sponsorenes rolle er viktig innen håndballen

Sponsorenes rolle er viktig også innen håndballen. En sponsor vil gjennom sin investering profilere seg overfor et relevant publikum. Derfor er det i første rekke bedrifter som retter seg mot massemarkedet som benytter denne formen for profilering. I prinsippet de samme som kjøper annonseplass i kommersielt TV. Det kan for eksempel dreie seg om store finansaktører som DNB eller Gjensidige eller mindre, men offensive aktører som MONEYBANKER.no eller andre som tar kampen opp med de store gigantene.

Sponsorene ønsker synlighet og vil forbindes med aktiviteter som oppfattes som positive ute blant folk. Det er nok neppe noen tvil om at håndball oppfattes som en positiv aktivitet. I så måte burde det være lett å få sponsorer til sporten. Det må imidlertid være grunn til å stille spørsmålstegn ved hva Grundig får igjen for å sponse eliteserien ettersom navnet likevel ikke brukes hverken i TV eller andre medier.

Synligheten har det heller ikke vært noe å utsette på når det gjelder håndball, det er en populær sport med god rekruttering. I alle fall når det arrangeres store internasjonale mesterskap for da pleier de norske lagene – og spesielt damelaget – å hevde seg veldig bra. Da de norske damene nettopp spilte VM-finalen var det for eksempel om lag 1,5 millioner nordmenn som fulgte kampen på TV. Det sier seg selv at å ha logoen sin på drakten til disse jentene har en betydelig verdi.

Men selv om interessen for håndball er stor så må man se i øynene at antallet eksponeringen på TV og andre medier tross alt ikke er så stort utenom mesterskapstider. Det er en ulempe for sporten. I tillegg kommer det at det erfaringsmessig er vanskeligere å skaffe sponsorer til lagidretter enn til individuelle idretter som langrenn og alpint. Det kan henge sammen med at poenget med sponsing jo ikke bare er å synes utad, men å bruke initiativet til å skape motivasjon og samhold innad i virksomheten. Da kan det være lettere og mer interessant for en sponsor å forholde seg til én person. Dessuten involverer det normalt mindre beløp å sponse en enkeltperson fremfor et helt lag. Det viser seg blant annet ved at mange individuelle utøvere har mange, men mindre sponsorater.